Mitt EVS-opphold

Etter halvannen måned her er det kanskje en tanke å skrive fortelle litt nytt om hva jeg bedriver tiden med. Den første tiden på et nytt sted vil alltid være (i alle fall for meg) en periode med tilpasning. Hva språk angår varer nok den perioden enda, men selv jeg som ikke kunne noe særlig italiensk før avreise, har nå kommet meg dithen at jeg prøver å prate med folk på italiensk heller enn engelsk.

Det er to organisasjoner her som jeg er i kontakt med; Xena, som organiserer diverse utvekslingsforhold fra Italia til andre land samt motsatt vei. De tar hånd om alt det praktiske som skal utarbeides med senderorganisasjon og de nasjonale myndighetene. Kurs i italiensk vil bli også organisert hos dem med start den 15. september.

Mimosa er min utvalgte organisasjon. Det er for dem jeg jobber. Organisasjonen bedriver i all hovedsak to ulike virksomheter; de har en omsorgsservice overfor byens prostituerte hvorav en stor overvekt er av utenlandsk opprinnelse (dette vil jeg skrive mer om ved en senere anledning), og de driver to communità (samfunnssentre eller noe slikt vil jeg kalle dem) som tar hånd om og på en meget god måte integrerer mindreårige gutter og jenter med utenlandsk opprinnelse i det samfunnet de nå skal inn i (jeg har skrevet litt om dette i en tidligere post også).

Å beskrive en vanlig hverdag lar seg ikke gjøre, for jeg har heller sjelden to like dager etter hverandre. Det arbeidet jeg har tatt del i hos Mimosa til nå dreier seg om tilstedeværelse. De to sentrene de driver (ett for gutter og ett for jenter) er i realiteten to leiligheter hvor alt som trengs legges til rette for ungdommene som bor der. Min rolle i dette er å være den voksne personen tilstede.

Litt avhengig av hvor og med hvem, har jeg spilt fotball, sett film, handlet grønnsaker, laget mat, pratet om “tidligere liv”, nåværende problemer og andre ting. Det dreier seg altså om svært hverdagslige ting, som for de fleste av oss er selvfølger. Såvidt jeg kan se, er dette hele målet også. Dette er unge mennesker som med ulike bakgrunner ikke alle har det samme normalitetsforholdet til små ting som det ovennevnte.

Målet mitt er å lære, og når det kommer til helt ukjente ting som det å legge til rette for unge immigranter er det viktig for meg å være tålmodig og observere. Med litt mer tid håper jeg å kunne komme med egne forslag for hvordan ting kan gjøres. Et EVS-opphold er i stor grad hva man gjør det til selv, og når jeg nå har funnet meg litt mer til rette prøver jeg å “mase” om mer å gjøre. Under ferieavvikling til en av de fast ansatte hos Mimosa tok jeg over hennes rolle i tillegg til den jeg til vanlig har. Det ble mye, men egentlig midt i blinken. Et høydepunkt var det å være ferdig med nattskift klokken 08 om morgenen, for så å begynne på jobb helt i andre enden av byen klokken…08 om morgenen. Italiensk kollektivtrafikk er ikke så presis at det er fysisk mulig (i motsetning til…?), så litt improvisering måtte til.

I løpet av september håper jeg å få startet opp et engelskkurs. Med meg som lærer! Dette vil bli i samarbeid med Xena, og det morsomme med hele greia var at så snart jeg nevnte det hadde hele Xena meldt seg på:)

Posten er et lite innblikk i hva jeg gjør, og hvordan uformell læring av en slik karakter kan se ut. For generelt blir etter hva jeg kan skjønne fort kjedelig, men med flere opplevelser kommer flere poster.