Om vær og mat og sånn…

Tenkte jeg skulle fortelle at jeg våknet opp til et hvitkledd Padova i dag. Det snør! Dette var ikke en del av avtalen. Vinteren jeg meldte meg på skulle være av slaget at appelsinene modnes litt saktere enn om sommeren, men modnes allikevel. Men så blir det kaldt og snødekt. Altså er jeg ikke ferdigreist enda..

Jeg trenger litt assistanse. Italienere i samtlige aldersgrupper og fasonger har et yndlingstema over alle alt annet. MAT!

Herregud så kjedelig jeg synes det er å prate om mat. Å så vanskelig det er å være meg når dette emnet kommer på bordet. Jeg vet hver gang at det bare er et spørsmål om tid før det følgende inntreffer: de jeg måtte befinne meg sammen med har for nå gjort seg ferdig med runden om tomatsauser og mozzarella. Sekundet senere finner en av dem på at han eller hun lurer på…hva spiser man i Norge? Og med det er alle øyne på meg.

Jeg har gått tom for teite svar. Jeg trenger hjelp! Sist gang forklarte jeg at nordmenn flest er kannibaler og at det er årsaken til at landet er såpass tynt befolket. Stillhet i 3-4 sekunder. Neste spørsmål: men hvilke krydder bruker dere da?

Kan noen være så hyggelige å gi meg noen mattips fra Norge?

Forøvrig fikk jeg god respons på at nordmenn hovedsaklig går best sammen med en litt leken kombinasjon av rosmarin og chili…

L’unità di strada

Tirsdags kveld denne uken begynte jeg som medarbeider i det andre prosjektet som organisasjonen min Associazione Mimosa bedriver. Kontaktenheten deres jobber opp i mot prostituerte i byene Padova og Vicenza. Som med de unge immigrantene som jeg har blitt godt kjent med de siste månedene, vektlegges de samme styringsprinsippene for denne kontakten også.

Den aktuelle personen settes i sentrum og har for en stakket stund tilgang til et eller flere individer som har interesse av å høre deres historie uten på noen måte å dømme dem. Hvor mange har vel ikke tenkt eller ytret nedsettende tanker eller bemerkninger om prostituerte? Jeg tror jeg kan gjøre et raskt overslag som med en minimal avrunding fører oss til 100 %. Hvor mange har derimot prøvd å stille seg litt andre spørsmål rundt omstendighetene for hvorfor en dame (eller en mann…!) står oppstaset på et gatehjørne?

Jeg har fått et par andre innspill om akkurat dette og har følgelig en og annen tanke. Lar dem ligge for nå – tenk over det selv hvis ønskelig.

Tirsdags kveld altså… Når Mimosa gjør disse rundene sine skjer det med en ganske stor bobil. Delvis er dette ganske enkelt for å heise flagg til alle i området om at vi er der, vi gjør oss sett og det er ingenting skummelt med oss – vi forsøker på ingen måte å gjemme oss eller snike oss frem. Det er godt med plass inne slik at man kan sitte sammen og samtale, og kan med det være et svært velkomment tilbud på en kveld med klar og kald luft.

Mannskapet består av sjåføren, operatøren som utfører selve kontakten med målgruppen, og en medhjelper til denne. Som førstegangsfarer var jeg fjerdemann og bare observatør. La meg føye til med en gang at før denne kvelden var over innså jeg at jeg nå hadde fått se på nært hold en helt ny og annen verden enn de (jeg føler det riktig å bruke flertallsform her) jeg har sett tidligere.

Alt i alt hadde vi kontakt med rundt omkring tjue jenter og en transvestitt. Hvem vi har møtt loggføres med det navnet de oppgir (mange er selvsagt allerede bekjente) og en liten beskrivelse for å kjenne dem igjen en annen gang. En liten uformell samtale med de som måtte ønske det (dersom noen oppgir at vi forstyrrer dem i arbeidet aksepteres det uten nøling, og vi begir oss videre – utelukkende deres beslutning), samt at vi prøver å dele ut en liten informasjonsfolder hvor det står beskrevet hvordan de kan komme i kontakt med oss dersom de så skulle ønske, litt nøyere beskrivelse av smittefarer hva seksuelt overførbare sykdommer angår og hvordan de kan beskytte seg og sine klienter. For de som ønsker er kjøretøyet åpent for noen øyeblikk for å varme seg litt, gjerne med varm te og kjeks. Et typisk møte konkluderes helt enkelt med utdeling noen kondomer og et ønske om buona fortuna (håper det fremgår av teksten forøvrig at dette ikke på noen måte er ment med noen form for ironi).

Selve oppdraget var ferdig utført i løpet av et par timer, og vi bega oss på turen tilbake fra Vicenza til Padova. Denne gangen med meg som førstegangsfarer på italienske motorveier med en stor og gammel kjøredoning som vandret noe voldsomt på veien av seg selv (heldigvis hadde jeg stort sett tre filer å “sikksakke” meg frem på i 40 kilometer). En kveld med svært mange nye inntrykk å fordøye og tenke i gjennom.

Ser frem til neste gang for enda flere.

Kapring på åpent hav

Piratvirksomheten utenfor kysten av Øst-Afrika er i vinden etter kapringen av et stykk meget stort tankskip fullastet med olje underveis til det ville vesten (les: USA). Som en livslang tilhenger av sjørøvere har jeg selvsagt fattet en interesse i dette emnet, og bestemte meg for å gå i dybden på et par småting. Resultatet var mildt sagt overraskende, og jeg regner sterkt med at det følgende vil bli plukket opp av en eller annen gravende skribent og publisert.

Det har seg sånn at mange av de somaliske piratene i sine før-sjørøveriske liv (vakker formulering ja) var fiskere. Min første tanke var at en slik stor omveltning kunne vel bare være gjennomført av kvinner, som har den magiske evnen at de kan forandre seg betraktelig i løpet av få sekunder – for eksempel fra prinsesse til ildsprutende drage (som vel er den mest vanlige).

Likevel, dette viste seg å ikke være helt blink. Å gå fra å være fattig fisker til tungt bevæpnet skipskaprer krever definitivt impulser utenfra. Nøkkelen, som har sine røtter i min barndoms tv-titting (en nøkkel med røtter ja, jeg er flink i norsk nemlig!), lå i fremgangsmåten til piratene. Hvordan de bordet et så stort skip. De kaster en dregg med mothake med et taustiger anfestet.

Dette er, som vi alle vel vet, en teknikk som ble perfeksjonisert like etter barne-tv i tidlig barneskolealder av mannen som hadde et belte som rommet flere gadgets enn ønskelisten til André. Konspirasjonsteorien bekreftes med et smell, type POW, og den øverstående piratkommandøren er selvsagt en person som har kjennskap til skipsbording, tilgang til den nødvendige teknologien, og som ei heller lar seg affisere av havets mange farer. Gjenstående muligheter er bare denne ene:

En fjær og fire høns eller noe slikt…

Hvordan er historien egentlig? Det var en gang en fjær som passerte gjennom samtalen til et kvinnfolk eller to, og som normen er de nødt til å utbrodere det til å inkludere fire høns, to motemagasiner, en kokebok, strikkemønster, sjalusi og intriger og enda mer, bare for å ha mer å prate om. Kvinnfolk liker å prate tull – kan de aldri bare sitte stille og se på fotballkampen?

Jeg er ikke kvinnfolk. Jeg ser ikke på Desperate Housewives, og prater ikke om mote (er kanskje ikke hele definisjonen, men stort sett et fellestrekk det folkeslaget har). Rart med det, men andre ting kan likevel tidvis utbrodere seg.

Som for eksempel en helt tilfeldig lørdag 15. november. Sett at jeg hadde hatt fri på kvelden og bestemt meg for å gjøre meg en liten spasertur i byen. Hvis jeg da hadde kommet forbi en bar på min rute og kanskje til og med gått inn… bestemt meg for å ta en øl etterfulgt av en til øl. Kan det da kalles utbrodering også?

Hvis et par øl ble raskt etterfulgt av 6-7 øl til og en liten drink før man da ga seg i kast med gele-shots sammen med et par svenske flickor, er det kanskje da man skal begynne å tenke: faen også, jeg skal på jobb i morgen..?

La oss si at jeg i tillegg jobbet med tenåringer fra ulike land som kunne nyte sin fridag i uken med diverse ute-aktiviteter som de ville ha meg også med på… Har man da lov til å se frem til en rolig pensjonisttilværelse med et lite hus med masse bøker i Toscana?

Heldigvis lenge til helgen..!

“Yes, we can…”

Well, you definitely should!

Inntil videre… Verden som den har utartet seg de siste årene (nei, ikke bare de siste åtte årene) går sin vante gang. Nok å ta tak i. Faktisk så mye at jeg knapt deler noe av den overdrevne optimismen som er på vedvarende verdensturné siden tirsdag.

Håper på å bli overbevist etterhvert.

Drømmenatten

Ok, sikkert noen som tenker koffert av overskriften – slutt med det!

I natt drømte jeg rart. Først var det om ender. Slike fugler som gjør seg så bra i kinesisk mat. Bare at disse endene var ikke fritert. De var forkledd…som maktsyke kapitalister som tok i bruk alle midler for å komme først til den gjemte skatten.

Ok, kanskje var det ingen drøm, bare en svært kort oppsummering av en Duck Tales-episode jeg så som liten.

Det jeg derimot drømte var at tidenes største sirkus, etter lang tids annonsering, omsider var ankommet. Det rare var at hele verden, av en fullstendig uforklarlig grunn faktisk så ut til å bry seg en balle om det hele. Etter hva jeg hadde kunnet se fra deres overdrevne forkynnelser og forberedelser var ikke dette sirkuset av større interesse enn monteringen av en middels stor Ikea-veggseksjon.Men folk brydde seg likevel – forstå det den som kan…

Klovnene og sjonglørene konkurrerte hardt mot hverandre for å vinne publikums gunst med revnende dårlig retorikk om gudevelsignelser og rørleggere og forblindet støtte til Israel.

Heisann…

Skille mellom drøm og virkelighet.. Eller drøm blir til virkelighet? I så fall drømte jeg også om Heidi Klum…

Unyttige ting 2

Fikk et innspill av noen som fortalte meg at et tefat er der for å beskytte duken mot søl/dråper/whatever.

Duk???

Flere ting til listen?