L’unità di strada

Tirsdags kveld denne uken begynte jeg som medarbeider i det andre prosjektet som organisasjonen min Associazione Mimosa bedriver. Kontaktenheten deres jobber opp i mot prostituerte i byene Padova og Vicenza. Som med de unge immigrantene som jeg har blitt godt kjent med de siste månedene, vektlegges de samme styringsprinsippene for denne kontakten også.

Den aktuelle personen settes i sentrum og har for en stakket stund tilgang til et eller flere individer som har interesse av å høre deres historie uten på noen måte å dømme dem. Hvor mange har vel ikke tenkt eller ytret nedsettende tanker eller bemerkninger om prostituerte? Jeg tror jeg kan gjøre et raskt overslag som med en minimal avrunding fører oss til 100 %. Hvor mange har derimot prøvd å stille seg litt andre spørsmål rundt omstendighetene for hvorfor en dame (eller en mann…!) står oppstaset på et gatehjørne?

Jeg har fått et par andre innspill om akkurat dette og har følgelig en og annen tanke. Lar dem ligge for nå – tenk over det selv hvis ønskelig.

Tirsdags kveld altså… Når Mimosa gjør disse rundene sine skjer det med en ganske stor bobil. Delvis er dette ganske enkelt for å heise flagg til alle i området om at vi er der, vi gjør oss sett og det er ingenting skummelt med oss – vi forsøker på ingen måte å gjemme oss eller snike oss frem. Det er godt med plass inne slik at man kan sitte sammen og samtale, og kan med det være et svært velkomment tilbud på en kveld med klar og kald luft.

Mannskapet består av sjåføren, operatøren som utfører selve kontakten med målgruppen, og en medhjelper til denne. Som førstegangsfarer var jeg fjerdemann og bare observatør. La meg føye til med en gang at før denne kvelden var over innså jeg at jeg nå hadde fått se på nært hold en helt ny og annen verden enn de (jeg føler det riktig å bruke flertallsform her) jeg har sett tidligere.

Alt i alt hadde vi kontakt med rundt omkring tjue jenter og en transvestitt. Hvem vi har møtt loggføres med det navnet de oppgir (mange er selvsagt allerede bekjente) og en liten beskrivelse for å kjenne dem igjen en annen gang. En liten uformell samtale med de som måtte ønske det (dersom noen oppgir at vi forstyrrer dem i arbeidet aksepteres det uten nøling, og vi begir oss videre – utelukkende deres beslutning), samt at vi prøver å dele ut en liten informasjonsfolder hvor det står beskrevet hvordan de kan komme i kontakt med oss dersom de så skulle ønske, litt nøyere beskrivelse av smittefarer hva seksuelt overførbare sykdommer angår og hvordan de kan beskytte seg og sine klienter. For de som ønsker er kjøretøyet åpent for noen øyeblikk for å varme seg litt, gjerne med varm te og kjeks. Et typisk møte konkluderes helt enkelt med utdeling noen kondomer og et ønske om buona fortuna (håper det fremgår av teksten forøvrig at dette ikke på noen måte er ment med noen form for ironi).

Selve oppdraget var ferdig utført i løpet av et par timer, og vi bega oss på turen tilbake fra Vicenza til Padova. Denne gangen med meg som førstegangsfarer på italienske motorveier med en stor og gammel kjøredoning som vandret noe voldsomt på veien av seg selv (heldigvis hadde jeg stort sett tre filer å “sikksakke” meg frem på i 40 kilometer). En kveld med svært mange nye inntrykk å fordøye og tenke i gjennom.

Ser frem til neste gang for enda flere.