Camorra & Bad
januar 15, 2009
Det har vært jul, men det vet dere sikkert. Det beste med jul er at man alltid får seg nye sokker. Det gir meg alltid en følelse av at jeg nå har blitt gitt en ny start. Ikke noe om og med, sokkene er ferdig paret og klare til innsats tvert. Etter en gjennomsnittlig jul har man fyll nok i sokkeskuffen til å slippe å måtte vaske klær i 8-9 dager – 12-14 hvis man tyner det litt (kanskje litt for generelt, men sokker er vanligvis den første skranken som fremtvinger klesvask).
Jeg har hatt en svært effektiv jul, og kan briske meg med at jeg enda ikke har vasket sokker etter jul. Holder lett ut en uke til, kanskje til og med hele januar – som i så fall vil slå rekorden min (22. januar til nå).
Nye bomullssokker er som å gå på vannet; så mykt at man føler seg hellig. Men det har konsekvenser. Tærne nekter å gi slipp på det myke stoffet selv etter at man har tatt av seg sokkene. Dette ferske aspektet ved sokkegildet kom til meg en dag jeg sto i dusjen; lo! Det opprinnelige navnet er vel teknisk sett navlelo (selv om det finnes en annen versjon også for steder hvor solen slipper til enda sjeldnere), men dette passer jo ikke for tærne – tålo?
En dusj etter en dag med nye bomullssokker medfører en symfoni av svart bomull ned i sluket som, kan jeg med letthet forestille meg, er en av gullgruvene til den vestlige verdens rørleggere. Det er disse som må komme og åpne opp igjen tette avløp.
En tanke avler en annen. Har du noen gang sett hvilken farge en Varme & Bad- arbeider har på kjeledressen sin? – tilfeldighet? – beregning? Jeg spør: kan det være at Varme & Bad- kjeden bedriver lobbyvirksomhet eller til og med en camorra-lignende infiltrering av legitime forretningsområder for å påvirke fargevalget til bomullssokker for dermed å slippe utgifter til arbeidsklær?
